Knud Knudsen (onye na-asụ asụsụ)

 

Knud Knudsen (ọnwa January 6, afọ 1812 – ọnwa Maachị 30, afọ 1895) bụ onye nkuzi, onye ode akwụkwọ, ọkà mmụta asụsụ na ọkà mmụta sayensị, nke a maara dị ka "Nna nke Bokmål ". A maara ya nke ọma maka ịkpọkọta site na Dano-Norwegian otu n'ime nsụgharị abụọ edere ede nke asụsụ Norwegian, Bokmål, otu n'ime nsụgharị abụọ edere nke asụsụ Norwegian .

Akụkọ ndụ

A mụrụ Knud Knudsen na Tvedestrand dị na Agder, Norway. Ọ bụ onye prọfesọ nke mbụ na Drammen ruo afọ 1846, mgbe a họpụtara ya onye isi ụlọ akwụkwọ na Christiania Cathedral School, ọnọdụ ọ nọrọ ruo afọ 1880.

Knudsen tinyere aka emepe kwa arụmụka mba nke butere ụdị Riksmål (nke e mesịrị Bokmål ) ya na Landsmål (emesịa Nynorsk ) nke asụsụ Norwegian edere . Dị ka onye akuzi nkụzi, ọ chọpụtara na ọ na-esiri ụmụ akwụkwọ ike ide ihe n'asụsụ Danish, mgbe ha na-asụ asụsụ Norwegian . Ọ bịara kweta na e kwesịrị ịgbanwe asụsụ e dere ede ka ọ kwekọọ n’okwu ọnụ. N'akụkụ a, Knudsen bịara nwee mmetụta n'etiti ndị ọgbọ ya, nke gụnyere Bjørnstjerne Bjørnson .

Knudsen bụ otu n'ime ndị mbụ tụrụ aro ka ọ bụrụ Norwegianization ( fornorskninglinjen ), idegharị okwu mgbazinye ego ka ọ bụrụ mkpope akwụkwọ nke

Ọrụ ahọpụtara

• Haandbog na dansk-norsk sproglære (afọ 1856)
• Kedu ihe kpatara ya? ( afọ 1862)
• Modersmaalet som skolefag ( afọ 1864)
• Akwụkwọ akụkọ ihe mere eme ( afọ 1867)
• Nogle spraak- og skolespörgsmaal (afọ 1869)
• Den landsgyldige norske uttale ( afọ 1876)
• Unorsk og Norsk eller fremmede ords avlösning, ( afọ 1879- afọ 1881)
• Afọ 1881 (1881)
• Norsk blandkorn (samlinga 3, afọ 1882–1885)
• Akwụkwọ Latin nke Latin (afọ 1884)
• Kedu ihe kpatara ya? ( afọ 1886)
• Tyskhet na Norsk og dansk ( afọ 1888).
• Norsk maalvekst nke 1852 å regne ( afọ 1894)