Jump to content

Francis Selormey

Shí Wikipedia, njikotá édémédé nke onyobulạ

Francis Selormey (15 Eprel 1927 - 1983) bụ Onye Ghana na-ede akwụkwọ akụkọ, onye nkuzi, onye edemede na onye nchịkwa egwuregwu.[1]

Ndụ[dezie | dezie ebe o si]

A mụrụ ya na Dzelukofe, na mpaghara Volta nke Ghana, [2] Selormey tolitere na Keta. Ọ gara ụlọ akwụkwọ praịmarị Katọlik na St. Augustine's College, Cape Coast. Ọ gụrụ agụmakwụkwọ mmega ahụ na Mahadum Gana na Jamini tupu ọ bụrụ onye nkuzi. Ọ bụ onye isi na-ahazi egwuregwu maka Central Region site na 1960 ruo 1964. N'afọ 1965, ọ ghọrọ onye edemede maka ụlọ ọrụ Gana Film Industry Corporation. N'oge ụfọdụ ọ laghachiri na nchịkwa egwuregwu, dị ka onye nduzi egwuregwu maka Kansụl Egwuregwu nke Ghana. Ọ lụrụ di ma nwee ụmụ isii, ọ nọrọ afọ ikpeazụ nke ndụ ya dị ka onye ọrụ ugbo tupu ọnwụ ya na 1983.[1][3]

The Narrow Path: Nwatakịrị Afrika, bipụtara na Heinemann's Onye odee Afrika Series na 1966. Semiautobaiografika

Ọrụ[dezie | dezie ebe o si]

  • The Narrow Path: Nwatakịrị Africa, Heinemann, 1966. African Writers Series, nke 27.
  • Towards a United Africa (ihe nkiri)
  • The Great Lake (ihe nkiri)

Ebemside[dezie | dezie ebe o si]

  1. 1.0 1.1 Anders Pettersson (2006). Literary History: Towards a Global Perspective: Notions of literature across times and cultures. Walter de Gruyter, 10–11. ISBN 978-3-11-018932-2. Retrieved on 8 November 2012. 
  2. (1995) Merriam-Webster's Encyclopedia Of Literature. Merriam-Webster. ISBN 978-0-87779-042-6. Retrieved on 8 November 2012. 
  3. One source gives his year of death as 1988: Kofi Owusu (2003). "Selormey, Francis", in Simon Gikandi: The Routledge Encyclopedia of African Literature. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-23019-3. Retrieved on 8 November 2012.